onsdag 17. oktober 2007

Livets spill

Fjell og daler skiller oss
i avstand og i sted,
men vennskapet er sterkt og godt
og tåler saktens det.

For tankene kan vandre fritt,
de er sin egen "Boss"
og følelsen av nærhet
den kan ingen ta fra oss.

Men av og til så møtes vi
og gleden den er stor.
Da kan vi atter vandre i
de glade minners spor.

For ingen er så flink som du
med ros og gode ord.
Og det å strø ut vennlighet
og trøst i dine spor.

Så kjære deg, det vil jeg si,
at det at du er til
har gitt meg tro på vennskap
som en blomst i livets spill.

Ingen kommentarer: